Bli med opp i tårnkrana over Bjørvika

– Denne tårnkrana,  en Linden Comansa 21 LC 550,  samt en av nabokranene er blant de største byggekranene som brukes i Norge i dag. Nå står det fem tilsvarende kraner rundt på Økern og sju totalt i Oslo-området, sier Fossheim.

Det er Craneway som leier ut disse kranene, mens Hammerstad maskin leier ut kranfører. Tårnkrana har en krokhøyde på 70 meter og en kranarm på 70 meter. Den har en løftekapasitet på cirka 500 T/M og kan løfte 25 tonn ut til 19 meters radius. På spiss er kapasiteten 5,7 tonn på 70 meter.

Fossheim påpeker en trend med at kranene er blitt stadig større:

Utviklet egen beste praksis

Som SHA-rådgiver er Fossheim koordionator for utførelse for alle prosjektene til OSU i Bispevika. Han har jobbet med kranopplæring i cirka 30 år. Først 19 år som lærer på daværende AMO-senteret ved Bleiker videregående skole i Lier, og deretter ni år for Statoil i Bergen, hvor han underviste på alle løfterelaterte kurs for offshorepersonell. Han startet hos Vedal Prosjekt i 2011 og brenner for sikre løft på norske byggeplasser – noe han også jobber med gjennom vervet som styremedlem i Norsk Kranteknisk Forening.

Han forteller at antallet uønskede hendelser har gått ned etter at Vedal satset på egen obligatorisk gjennomgang av «Bedre praksis ved løfteoperasjoner og signalgiving», som også omhandler bevisstgjøring i forhold til ansvar og konsekvenser.

– Vi prøver å få deltakerne til å reflektere ved å vise bilder med eksempler på ulykker og nesten-ulykker. Feil bruk av fiberstropper har ført til mange hendelser på våre prosjekter i likhet med hos andre. Derfor har vi som ett tiltak innført bruk av kjettingstropper som standard, spesielt på løft av stål og betong, og når lasten har skarpe kanter, sier han.

– De på bakken styrer krana

– Kranføreren er krumtappen i maskineriet, og hele produksjonen er avhengig av ham. Men i prinsippet er det de på bakken, signalgiveren, som styrer krana, sier Fossheim.

Han peker på at god kommunikasjon og samarbeid mellom kranfører og de på bakken er alfa og omega.

En utilsiktet sving kan klemme folkene på bakken, og hvis kranfører ikke følger gitte signaler eller det er feil anhuking, kan det forårsake ulykker med alvorlige personskader.

– Den største risikoen er rundt kroken. Kranfører er helt avhengig av at de som jobber på bakken gjør jobben sin på en sikker og trygg måte, sier Fossheim.

Les hele artikkelen på www.bygg.no

Kommentar fra LSI. I opplæringen av anhukere og signalgivere bruker Vedal LSI`s E-læringskurs Sikker bruk av løfteredskap, som er basert på Håndbok for anhukere